Diagnose: Cerebral Parese

Cerebral Parese (CP). Det aller meste av hjernens utvikling skjer i perioden fra tidlig fosterliv til 2 års alder. En skade eller unormalitet i denne delen av hjernens utvikling kan gi tilstanden cerebral parese.

Har en først fått en slik skade i hjernen vil selve skaden bestå resten av livet. Likevel vil symptomene eller virkningene av hjerneskaden kunne arte seg på nye måter ettersom hjernen modnes og vokser.

• Basert på Norsk Helse Informatikk sin nettside om sykdommer

Skaden i hjernen påvirker signalene hjernen sender ut til musklene, men også de signalene som "sensorer" rundt i kroppen sender den andre veien, til hjernen. Forstyrrelser i "sentralen" (hjernen) gjør at musklene ikke vil adlyde helt, og bevegelsene en gjør blir ikke riktig slik en har tenkt dem. Dette skyldes også at hjernen ikke får de rette signalene tilbake om akkurat hvor de ulike kroppsdelene befinner seg.

I Norge vil 2 av 1000 barn som fødes ha eller få CP. Dette innebærer at vi får ca 100 nye tilfeller hvert år.
 

Hvordan arter CP seg?

Spesielt det første leveåret kan det være vanskelig å avgjøre om barnet er normalt eller om det finnes hjerneskade. En rekke trekk kan gi mistanke om tilstanden: Suge-svelge-problemer som gir sikling, manglende døgnrytme, manglende interesse for lyder og synsinntrykk, forskjeller i bevegelser mellom de to kroppshalvdelene, merkelige kroppsstillinger og mangelfull kontroll over hodebevegelser.

Virkningene av cerebral parese varierer fra individ til individ. Milde tilfeller gir bare litt underlige bevegelser og håndkontoll. De hardest rammede vil ha nesten ingen muskelkontroll, noe som påvirker både bevegelse og tale i stor grad.

Hvilket bilde tilstanden gir er også avhengig av hvilken del av hjernen som er skadet. En eller flere av disse symptomene er vanlige:

• Stramme muskler og muskelspasmer (muskelstamninger)
• Ufrivillige bevegelser
• Problemer med de grovmotoriske ferdighetene (f.eks. å gå og springe)
• Problemer med finmotorikk (f.eks. å skrive og snakke)
• Unormal oppfattelse og bearbeiding av sanseinntrykk

Avhengig av hjerneskadens omfang kan CP også være knyttet til andre problemer som epileptiske anfall, læringsvansker og forsinket utvikling.

Skaden som er oppstått endres ikke, men virkningene kan forandres. I dette ligger det at en kan trene seg opp til bedre kroppsbeherskelse. Ting som for lite trening og for lite søvn vil ofte kunne virke negativt inn på koordinasjonsevnen.

Hva forårsaker cerebral parese?

Alle former for skadelig påvirkning under den fasen hvor hjernen utvikler seg, kan forårsake CP. Skaden kan derfor oppstå enten under svangerskapet, under fødselen eller i løpet av de første leveårene.

Under svangerskapet

• Alle forhold som kan gi for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt, øker sjansen for utvikling av cerebral parese.
• Mer enn ett foster (tvillinger, trillinger).
• Skadet morkake og dermed påvirkning av fosterveksten.
• Infeksjoner under svangerskapet.
• Dårlig ernæring under svangerskapet.
• Mor utsatt for giftstoffer under svangerskapet, dette omfatter også røyk og alkohol.
• Blod-uforliklighet mellom mor og barn.
• Kromosomfeil hos barnet.
• Arvelige defekter hos barnet.
• Tilfeldig oppståtte misdannelser i barnets hjerne.

Under fødselen

• Langvarige eller svært bråe fødsler kan forårsake skade.
• Barnets hode kan komme i klem og skades.
• Dårlig oksygentilførsel til barnet under fødselen kan forårsake hjerneskade.

I tidlig barndom

• Infeksjoner som hjernehinnebetennelse.
• Hjerneblødning.
• Hodeskader som følge av ulykker eller mishandling.
• Drukning.
• Forgiftning.

Det har tidligere vært mye snakk om dårlig oksygenering av barnet under fødselen, som årsak til CP. Forskning har nå vist at årsakene er mer komplekse enn som så. En vanskelig fødsel kan like gjerne være en følge av at barnet allerede er skadd, som at det er en årsak til CP. Mange CP-barn er født for tidlig, men det er også de som gjennomgår et helt problemfritt svangerskap og likevel føder barn med CP.

Det er svært sjelden at en kan peke ut én faktor som en kan si var årsaken til utviklingen av cerebral parese. Mange vil spørre seg selv hvorfor dette skjedde akkurat meg - gjorde jeg noe galt? De fleste må dessverre innfinne seg med at dette er spørsmål en aldri kommer til å få et tilfredsstillende svar på. Det er en stor styrke hvis en klarer å gi slipp på disse spørsmålene, akseptere barnets CP og begynne å se framover.

Hvordan behandles cerebral parese?

Hvis legen mistenker CP, vil barnet bli sendt til et sykehus for ytterligere undersøkelser. Det vil da være snakk om spesialrøntgen (CT eller MR) av hodet, undersøkelser for å avdekke unormal hjerneaktivitet, undersøkelser av stoffskiftet og undersøkelser av syn og hørsel.

Når diagnosen er stilt, trengs et omfattende behandlings- og støtteapparat for å kunne tilby best mulig behandling. En rekke fagpersoner vil i forskjellige perioder være viktige i oppfølgingen av barnet: Fysioterapeut, helsesøster, førskolelærer, spesialpedagog, logoped, allmennlege og ulike medisinske spesialister, psykolog, sosionom og ev. miljøpersonale. Etter hvert som barnet vokser, vil behovene endres, og en ansvarsgruppe bestående av de til enhver tid mest sentrale personer vil være det beste for å beholde oversikt og koordinere den samlede innsatsen. Et nært og godt samarbeid mellom fagpersonene og foreldrene vil være av største viktighet for et godt behandlingstilbud.

De med CP som er plaget med epileptiske anfall, får medisiner til å forhindre at slike anfall kommer. En sjelden gang kan det også være aktuelt å behandle spasmer (muskelspenninger) og muskelkramper med legemidler.

Fysioterapi tar sikte på å bedre koordinasjonsevnene, hindre skadelige kroppsholdninger og bevegelsesmønstre og å bedre barnets bevegelighet generelt. Dette vil ikke alltid være nok, og det kan være aktuelt med kirurgi. I slike tilfeller vil det først og fremst være snakk om å rette ut deformerte ledd eller bein.

Hvordan er langtidsutsiktene?

I og med at det er stor forskjell i graden av hjerneskade, vil det også være forskjell i leveutsiktene til de som har CP. De alvorligst rammede med lammelser i både armer og bein, og som i tillegg får epileptiske anfall kommer dårligst ut. De fleste med CP har noe kortere gjennomsnittlig levealder enn resten av befolkningen. Dette betyr ikke at det ikke er mulig å leve et rikt og normalt langt liv med dette handicapet. En sunn diett og regelmessig fysisk aktivitet er som for alle viktig, men kan kanskje gi enda større gevinst for mennesker med cerebral parese.

Det er viktig å huske at selv om en person med CP kanskje ikke kan snakke, behøver ikke det å bety at de mentale og intelligensmessige evnene er skadet. Tvert imot er det mange eksempler på at personer med CP kan utføre fremragende intellektuelle prestasjoner.