Diagnose: Kneleddslitasje

Kneleddslitasje (Gonartrose) er en leddsykdom som bryter ned og ødelegger brusken i leddet. Kneleddet utgjøres av lårbeinets og leggbeinets leddflater. Beinvevet er kledd med brusk som gjør at leddflatene glir mot hverandre med minst mulig motstand.

I tillegg har kneleddet to bruskskiver (meniskene) som fremmer bevegeligheten i leddet. Slitasjegikt (artrose) i kneleddet er slitasjeforandringer i leddbrusk eller ben i kneleddet.

• Basert på Norsk Helse Informatikk sin nettside om sykdommer

Hovedsymptomet er smerter i kneet. Smerten forverres ved aktivitet. Stivhet i kneleddet er ofte plagsomt etter at du har sittet lenge, eller etter langvarig gående eller stående arbeide. Hos noen utvikles etter hvert smerter i hvile, og i verste fall også om natta med ledsagende søvnvansker. Plutselig forverring av tilstanden kan forekomme ved at biter av brusk løsner og kommer i knip mellom leddflatene.

Mer enn 10% av personer eldre enn 55 år har slitasjegikt i kneleddene. Tilstanden er dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn. 20% av kvinner over 65 år lider av en eller annen form for slitasjegikt i kneledd. Det forventes at forekomsten av slitasjegikt i knærne vil øke, fordi vi lever lenger og fordi stadig flere blir overvektige.

Hva er årsaken til slitasjegikt i kneet?

Slitasjegikt er en nedbrytende tilstand i ledd, hvor spesielt leddbrusken ødelegges. Leddflatene som glir mot hverandre, blir ujevne, noe som medfører smerter og etter hvert stivhet i kneleddet. Den stadige irritasjonen fører til at det ofte dannes forkalkninger i leddet.

Ulike risikofaktorer bidrar til denne slitasjeutviklingen:

• Overvekt øker risikoen for å få slitasjegikt med 2-3 ganger sammenlignet med normalvektige
• Tidligere brudd som har skapt uregelmessige leddflater
• Sykdom som har skadet leddbrusken, f eks leddgikt
• Tdligere kneskader, f eks meniskskade
• Uttalt kalvbeinthet eller hjulbeinthet

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Typisk mønster er smerter og stivhet i kneleddet. Smerten er verst med det samme du starter fysisk aktivitet, blir bedre etter noe aktivitet, og forverres på ny ved langvarig eller kraftig aktivitet.

Ved undersøkelsen av kneleddet vil legen ofte finne at leddet er mer hovent enn normalt, og bevegeligheten blir etter hvert nedsatt. Ofte høres også knirkelyder ved bevegelser i leddet.

Røntgen av kneet viser typiske slitasjeforandringer (lette, moderate, uttalte slitasjeforandringer) og bekrefter diagnosen. Røntgenbildene forteller likevel ikke hele sannheten, fordi en ofte kan finne uttalte forandringer hos pasienter med moderate plager, og pasienter med sterke smerter har ikke alltid de tydeligste forandringene på røntgen.

Hvordan behandles tilstanden?

Formålet med behandlingen er å lindre symptomene og hindre forverring av tilstanden. Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. De færreste behøver kirurgi.

Hva kan du gjøre selv?

• Vektreduksjon er det viktigste enkelttiltaket når dette er relevant.
• Mosjon eller trening med sikte på å styrke de fremre lårmusklene.
• Bruke stokk eller krykke for å redusere vektbelastningen på den aktuelle siden.
• Drive med aktiviteter som ikke belaster kneet for mye, slik som sykling og svømming eller lav-intensitets aerobic.
• Bruke støtdempende fottøy.

Medisiner

1. Som første valg anbefales at du bruker paracetamol. Dette er reseptfrie smertestillende medisiner som kan ha svært god effekt ved denne typen smerter.
2. Giktmedisiner er betennelsesdempende og smertestillende medikamenter som fås på resept. Giktmedisiner kan brukes i tillegg til paracetamol i perioder med mer smerter, eller de kan også brukes alene. Vær oppmerksom på at giktmedisiner hos noen kan forårsake mageplager, i verste fall kan de medføre blødende magesår. De skal derfor ikke benyttes av personer som har hatt magesår. Dersom du får magesmerter under behandling, må behandlingen straks avbrytes.

Annen behandling

Fysikalsk behandling kan være nyttig. Behandlingen består blant annet i fysisk aktivitet og styrkeøvelser. Målet er å styrke muskulaturen og øke bevegeligheten i leddet. Ved slitasjegikt i kneledd er behandling hos fysioterapeut gratis.

Kirurgi kan bli aktuelt. Det finnes flere alternative inngrep, og valg av inngrep avhenger av omfang og lokalisasjon av slitasjen i kneleddet, og alderen din. I tidlig fase velger kirurgen ofte å justere leddflatenes posisjon i forhold til hverandre eller bare foreta en enkel utglatting av brusken. I mer langtkomne tilfeller er innsetting av delvis eller hel protese (kunstig kneledd) hovedbehandlingen. Erfaringen med innsetting av totalprotese er god, og legene vil i dag kunne foreslå dette inngrepet tidligere enn man gjorde for noen år siden. Undersøkelser har vist at 15 år etter inngrepet fungerer protesen godt hos ca. 90%.

Dersom du røyker, vil røykeslutt en tid før proteseoperasjonen redusere risikoen for komplikasjoner.

Prognose

Plagene tiltar som regel over tid. Ved vektreduksjon og ellers riktig egenbehandling (se over) kan du oppnå en bedring av tilstanden. Ufrivillig innskrenket fysisk aktivitet og forstyrret nattesøvn på grunn av smerter kan oppstå i uttalte tilfeller.

Proteseoperasjon har god effekt hos de fleste pasienter, men velges først når egenbehandling, det vil si vektreduksjon, trening og tablettbehandling ikke lenger fører til ønsket resultat.