Diagnose: Multippel Sklerose

Multippel sklerose (MS, ICD-10 G35) er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene skyldes feilfunksjoner i de delene av hjernen eller ryggmargen som rammes. (Nervologisk)

• Basert på Norsk Helse Informatikk sin nettside om sykdommer

Symptomene kan derfor variere fra pasient til pasient avhengig av hvor skadene sitter, men vanlige startsymptomer er:

• Synsforstyrrelser - tåkesyn, flimmer i synsbildet og dobbeltsyn.
• Nedsatt arbeidsevne og tretthet.
• Balanseproblemer.
• Forstyrrelser i vannlatings- og seksualfunksjoner.
• Stivhet eller delvis lammelse av muskulatur. Dette kan resultere i kramper, svekkede eller usikre bevegelser. Gangfunksjonen påvirkes, og det kan bli vanskelig å bruke hendene.
• Unormale reaksjoner på kulde og varme, samt endret hudfølelse.

Hva er forekomsten av multippel sklerose?

Forekomsten av multippel sklerose varierer med geografi og populasjon, og den er høyest i den hvite befolkningen i tempererte regioner av verden. Antall MS-tilfeller varierer fra landsdel til landsdel, og Nord-Norge har lavest forekomst av sykdommen. Nye norske studier fra Nord-Trøndelag og Hordaland viser en forekomst på 150-163 per 100.000. Samlet er det i Norge omtrent 7.500 pasienter med MS. Sykdommen bryter vanligvis ut i alderen mellom 20 og 40 år, og forekommer omtrent dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn.

Hva forårsaker multippel sklerose?

Årsaken til MS er ukjent, men man antar at arvelige egenskaper spiller en rolle. Det er også ting som tyder på at en virusinfeksjon kan være med på å sette i gang sykdomsprosessen, men man vet ikke hva slags virus det er, eller hvordan dette skjer.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Sykehistorien med de typiske symptomer hos forholdsvis unge mennesker vil ofte gi mistanke om sykdommen. Det vil imidlertid være lite å finne ved en undersøkelse tidlig i sykdomsforløpet, men etter en tids sykdom vil funnene være tydeligere. Dette gjelder blant annet ved undersøkelse av ryggmargsvæsken. Ved en bildeundersøkelse av hjernen, såkalt MR-undersøkelse, vil man kunne se typiske forandringer i de områdene som er angrepet.

Hvordan behandles MS?

Behandling og oppfølging av MS-pasienter må tilpasses den enkelte. Det vil legges vekt på tiltak som fremmer mestring av problemene som oppstår som følge av sykdommen.
Kortvarig behandling med kortisonpreparater i høye doser kan brukes ved akutte forverringer. I økende grad brukes en medisin som kalles interferon beta-1, i tillegg til en rekke andre legemidler som kan forsøkes. Disse vil kunne gi en raskere tilbakegang av symptomene.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Forløpet av sykdommen kan variere betydelig. De fleste har de første årene et sykdomsbilde preget av forholdsvis akutte forverringer, med bortimot full tilbakegang av plagene mellom anfallene. Omtrent halvparten av pasientene vil etter en del år utvikle et mer alvorlig sykdomsforløp, med gradvis forverring og økende funksjonstap. Noen få vil ha denne mer alvorlige sykdomsformen allerede fra starten av, og blir ganske fort uføre.

De fleste med MS blir uføre etter hvert. Hos noen tar utviklingen kort tid (1-2 år), mens hos andre utvikles sykdommen svært langsomt, slik at de fremdeles fungerer bra etter 10-20 års sykdom.

MS er en kronisk sykdom som gradvis øker i omfang. For å kompensere for plagene sykdommen medfører, anbefales det at du driver fysisk trening. Fysioterapi er også ansett for å ha effektiv virkning på pasienter med MS, og slik behandling er gratis dersom du lider av denne sykdommen.