Diagnose: Lave Ryggsmerter

Lave ryggsmerter (Lumbago) betyr ryggsmerter i nedre del av ryggen (korsryggen), og hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene i form av sykdommer eller skader i ryggen.

• Basert på Norsk Helse Informatikk sin nettside om sykdommer

De aller fleste vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Det er vanlig å inndele i en akutt form som oftest varer kortere enn 6 uker, og en kronisk form når varigheten er mer enn 12 uker.

Denne typen ryggsmerter er svært vanlig. Vi regner at 80-90% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for trygdeutbetalinger og utgjør ca 15% av alle langtidssykmeldte og ca 10% av alle uførepensjoner.

Hva er årsakene til lumbago?

Som nevnt er tilstanden definert ved at legen ikke finner noen sikker forklaring på smertene ved utredning. Vi regner at de viktigste årsakene er overstrekking eller overbelastning av muskelgrupper eller leddbånd i korsryggen. Men tilstanden kan også skrive seg fra skivene mellom ryggvirvlene eller i leddforbindelsene mellom ryggvirvlene, de såkalte sideledd eller fasettledd.

I de fleste tilfeller oppstår smerter og stivhet akutt i forbindelse med løft eller vridninger. Hos mange av dem som får langvarige plager, har det på forhånd vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Det kan være muskelslitasje på grunn av langvarig ensidig belastende arbeid, eller det kan være forkalkninger i skjelett eller leddbånd som disponerer. Skjevheter i ryggen vil også øke risikoen for feilbelastninger og smerter.

Psykiske forhold ser også ut til å spille en rolle og er ofte viktige medvirkende faktorer ved kroniske ryggplager.
Hva som kommer først eller sist, er ikke alltid lett å avgjøre, men mistrivsel, stress, angst, depresjon, alkoholproblemer er eksempler på forhold som kan være av betydning.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen kan som regel stilles ut fra din beskrivelse av plagene. Dersom du søker lege for ryggsmertene, vil legen vanligvis gjøre en ryggundersøkelse. Det viktigste ved undersøkelsen er å se på ryggen når den beveger seg. Undersøkelse er spesielt viktig dersom symptomene kan gi mistanke om isjias - det vil si skade/prolaps i en mellomvirvelskive som trykker på nerver som går ut fra ryggmargen. Dersom du har gjentatte ryggplager - og er nøye undersøkt tidligere - er det liten grunn til fornyet undersøkelse med mindre det har tilkommet noe nytt.

Årsakene til smertene antas å sitte i muskler og sener, eventuelt i små ledd. Vi finner i praksis aldri sykdommer i selve ryggvirvlene. På et vanlig røntgenbilde er det bare ben som vises, derfor et det som regel bortkastet med røntgenundersøkelse av ryggen. Dersom det er tatt røntgenbilde én gang, er det nesten aldri nytte av å ta nye bilder, selv om smertene er sterkere enn før. Blodprøver er heller ikke til noen nytte ved denne tilstanden, men kan likevel være aktuelle hvis det er behov for utelukke andre sykdommer.

I unntakstilfeller og spesielle situasjoner kan det være aktuelt med røntgen eller CT-røntgen, og i sjeldnere tilfeller MR-undersøkelse av ryggen. Det gjelder først og fremst tilfeller der det er holdepunkter for at det kan foreligge et prolaps i ryggen - en utbukning av en mellomvirvelskive som trykker på en nerve.

Hvordan behandles tilstanden?

Generelt

En smertefri og sterk rygg er viktig for vår funksjonsevne. Når ryggen svikter, blir vi fort hjelpeløse og betydelig hemmet i vårt daglige virke. Både i akutte og mer kroniske tilfeller er det noen råd som ser ut til å være av stor betydning for å unngå at ryggen stivner og blir til et varig problem:

• Sengeleie bør unngås, absolutt maksimum er 1-2 dager i forbindelse med de mest intense smertene. Sengeleie svekker muskulaturen og forsinker tilhelingen.
• Varmebehandling er funnet å være nyttig og kan redusere smerter og bedre funksjon noe
• Tidlig aktivitet er viktig. Så snart som mulig bør du gjenoppta de normale aktiviteter, selv om det fortsatt gjør vondt. Smertene er i denne sammenheng et tegn på at du bruker den skadede delen av ryggen, og dette er viktig for å forhindre at den stivner. Undersøkelser viser tydelig at jo tidligere du kommer i aktivitet, jo raskere blir du frisk. Du bør prøve å komme deg tilbake i arbeid så snart som mulig, selv om du fortsatt har ryggsmerter.
• Trening er viktig når de akutte plagene er over. Treningen bør bestå av generell kondisjonstrening og øvelser for å styrke mage- og ryggmuskler. Treningen fører til bedret blodstrøm i muskler og sener, og derved bedre reparasjonsevne. Selv hos en person med kroniske ryggplager er dette nyttig, men det tar tid og krever utholdenhet og pågangsmot.

Medisiner

Det kan hos noen være behov for smertestillende medisiner i den akutte fasen, og i perioder med mye smerter. På grunn av faren for avhengighet, er det viktig å unngå medisiner som kan være vanedannende. Ofte brukes også betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) som foruten å ha en smertestillende virkning, også demper de betennelsesliknende reaksjoner som forekommer som en del av lidelsen.

Trening

Treningen kan du gjøre på egen hånd. Men for mange vil det være nyttig å gjøre dette sammen med andre. Treningen vil ofte medføre smerter og ubehag, og det er lettere å holde motivasjonen oppe når du er i en gruppe.

Tverrfaglige grupper med fysioterapeut, lege og psykolog i teamet prøves noen steder, og undersøkelser tyder på at dette kanskje er mer effektivt enn trening alene. Men opplegget er både ressurs- og tidkrevende, og det er ikke blitt rutine.

"Ryggskole" er et opplegg med trening og undervisning som gjennomføres noen steder. Dette kan være effektivt for noen, men ser ikke ut til å være mer effektivt enn andre former for trening.

For pasienter som opplever flere akutte episoder, kan regelmessig trening når du er frisk, bidra til å forebygge nye episoder.

Kiropraktor

Kiropraktorbehandling, eller annen manuell behandling, kan være nyttig i noen akutte situasjoner. Men behandlingen bør være kortvarig. Dersom du ikke er vesentlig bedre etter 4-5 behandlinger, bør du vanligvis ikke fortsette. Ved kroniske plager er kiropraktorbehandling lite aktuelt.

Det alle behandlere synes å være enig om, er at egentrening og aktivitet er det viktigste elementet i alle former for behandling av pasienter med kroniske ryggplager, og at varmepakninger og vanlig massasje ikke har noen effekt.

Kirurgi

Avstivningsoperasjon ved kroniske korsryggssmerter som ikke bedres med vanlig behandling, har vært i bruk i mer enn 70 år, men fortsatt er denne behandlingen kontroversiell. Mange kirurger har sett på behandlingen med skepsis. Ryggkirurgi som omfatter avstivning og andre avanserte prosedyrer, har derfor bare vært drevet ved et lite antall klinikker i Norge og med et betydelig press fra en stor pasientgruppe. Nyere forskning på området kan tyde på at kirurgi for noen kan være en aktuell behandling.

Et nytt tilbud er innsetting av skiveprotese i veikryggen. Få sykehus gir dette tilbudet og inngrepet må anses å være på forsøksstadiet enda. Protesekirurgi har overtatt for avstivingsoperasjoner i mange ledd, også i ryggen. Det hevdes at man dermed kan oppnå smertelindring uten at funksjonen blir redusert i like stor grad som ved avstiving. Det er de senere årene utviklet flere typer totalproteser for bruk i ryggen. Foreløpige erfaringer med inngrepet er lovende, men strengere uttesting av effekten av protesen er påkrevet.

Hvordan er prognosen?

Akutte ryggplager går nesten alltid over av seg selv. Forskerne har i studier funnet at 50-80% av pasientene blir bra innen 2 uker. Innen 6 uker er 90% av pasientene blitt bra. Prognosen er best for dem som kommer seg raskt i aktivitet, selv om de fortsatt har ryggsmerter.

Akutte ryggsmerter har en lei tendens til å komme tilbake. Mange har åpenbart en rygg som er sårbar, og som i gitte situasjoner (tunge løft, forkjært bevegelse, uheldig arbeidsstilling, stress) gir tilbakefall.

Personer med stadige tilbakefall og der dette har klar sammenheng med yrket, anbefales tiltak som endrer arbeidssituasjonen, eller de bør få attføring til annen type jobb.

Ca 1% av dem med første gangs opptreden av akutt lumbago, utvikler kroniske plager, og rundt 2% av befolkningen har kroniske plager.