Diagnose: Leddgikt

Leddgikt (RA; Revmatoid Artritt) er en kronisk leddsykdom av ukjent årsak. Den er karakterisert ved leddbetennelser som fører til ødeleggelse av ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.

• Basert på Norsk Helse Informatikk sin nettside om sykdommer

Symptomer

Opp til 50-70% kan ha flere måneders sykehistorie med vage og uklare plager som nedsatt appetitt, depresjon, slapphet, tretthet og vekttap. Etter hvert kan mer spesifikke plager utvikles. I første fase er det vanlig med vage leddsmerter og morgenstivhet. Hos 10-15% starter sykdommen med en akutt "eksplosjon" av symptomer fra flere ledd og med en generell følelse av å være syk. Hos 15-20% utvikles symptomene over noen dager eller uker.

Karakteristisk for sykdommen er symmetrisk leddbetennelse. Ledd i armene er hyppigst involvert tidlig. Det typiske er at små ledd er angrepet, som håndledd og fingerledd, men ikke det ytterste fingerleddet. Også tærnes grunnledd er ofte angrepet. Smerter, hevelse og varme i leddene finnes typisk. Kjeveleddene kan være tidlig angrepet, og hos 1/3 har man også gikt i øvre del av ryggraden.

Man kan også ha plager fra indre organer.

Forekomst

Revmatoid artritt debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år. Kvinner rammes 3 ganger så ofte som menn. Ca 0,5-1% av befolkningen har til enhver tid leddgikt. Barn kan også få leddgikt - juvenil revmatoid artritt.

Hva forårsaker tilstanden?

Immunforsvaret reagerer på en ukjent stimulering, og dette starter en betennelse i hinner som kler innsiden av ledd. Det dannes etter hvert et betennelsesvev som bryter ned leddbrusk og knokler, og kan gi invalidiserende skade på skjelettet.
Det er et visst arvelig anlegg for sykdommen.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Legen tar utgangspunkt i en rekke kriterier. For å få diagnosen revmatoid artritt må sykehistorien inneholde minst fire av sju kriterier:

• Morgenstivhet i minst en time hver dag med varighet i minst 6 uker.
• Hevelse i tre eller flere ledd i minst 6 uker.
• Hevelse i håndledd og i fingerledd unntatt ytterleddet i minst 6 uker.
• Symmetrisk hevelse i ledd.
• Typiske røntgenforandringer i skjelettet i hånden.
• Såkalte revmatiske knuter i underhuden.
• Forekomst av revmatisk faktor (faktor som påvises i blodet til mange pasienter med leddgikt).

Det foretas også en systematisk undersøkelse av kroppens ulike ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene, og undersøkelse av hjerte, lunger og øye skal gjøres.

Prøver og undersøkelser

Revmatisk faktor kan påvises i blodet hos 70% av RA-pasientene. Den kan imidlertid også finnes hyppig ved en del andre revmatiske sykdommer, og er tilstede hos 5% av den friske befolkningen. Anti-CCP-antistoffer er en ny prøve som i økende grad er tatt i bruk, og som er bedre til å utelukke de som ikke har leddgikt (høyere spesifisitet).

Senkningen er som regel forhøyet mens blodprosenten vanligvis er lav når sykdomsaktiviteten er høy. Urinundersøkelse kan vise proteiner i urinen, som uttrykk for nyrepåvirkning. Undersøkelse av leddvæsken vil vise et for høyt antall hvite blodceller i angrepne ledd. Vevsprøve fra hinnen som kler innsiden av leddene kan også bli aktuelt å ta.

Røntgenundersøkelse gjøres alltid, men det tar tid før sykelige forandringer vises på bilder. Man kan se ødeleggelse av beinvev, kalktap i skjelettet nær angrepne ledd og feilstillinger.

Behandling

Det er viktig å avlaste hovne og vonde ledd ved å forandre vaner og arbeidsteknikker. Riktig trening og varme bad kan også hjelpe.
 

Medikamentell behandling.

Det er en spesialistoppgave å styre behandlingen med medikamenter ved leddgikt.

NSAIDs forsøkes først (eks. Naprosyn, Brufen mm.) Medikamentene i denne gruppen gir smertelindring og demper betennelse. En ulempe er fare for bivirkninger fra mage-tarm, som for eksempel utvikling av magesår.

SAARD ("Slow acting antirheumatic drug") er fellesnavn for en gruppe medikamenter som brukes når NSAIDs ikke gir tilstrekkelig kontroll over sykdommen. Ved alvorlig leddbetennelse kan tidlig igangsetting av slik behandling forsinke utvikling av skader i leddene.

Eksempler på slike medikamenter er:

• Antimalariamidler. Disse har effekt først etter 2-3 måneder. De kan gi sykdom på netthinnen i øyet, og derfor er det viktig å gå til øyelege for kontroll regelmessig.
• Gullbehandling. Virkningsmekanismen er ukjent, men effekten er ofte meget god. Men behandling med gull har mange bivirkninger.
• Sulfasalazin. Effekten starter etter 6-8 ukers behandling.
• Metotrexat, som er cellegift, er svært effektivt og brukes i lavere doser enn ved kreftbehandling.
• Kortisonpreparater kan gis både som tabletter og som lokale innsprøytninger. Disse medikamentene demper betennelsen og hemmer immunforsvaret. Disse medisinene har også mange bivirkninger.

Fysioterapi

Det er viktig for å styrke muskulaturen rundt de angrepne leddene, og å gjenoppbygge fysisk styrke etter eventuelle operasjoner. Bassengtrening virker både smertelindrende og muskelstyrkende. Varme og kuldebehandling kan gi smertelindring.

TNS (stimulering av hudnerver) og akupunktur kan forsøkes for smertelindring.

Ergoterapi

Mange med leddgikt trenger tekniske hjelpemidler for bolig og arbeidsplass. Leddvern i form av korsetter og støttebandasjer, som vil avlaste påkjenningene direkte på leddene, kan også være viktig.

Kirurgisk behandling

Mange leddgiktpasienter får ødeleggelser i ledd som krever kirurgisk behandling. Proteser kan erstatte ødelagte ledd, og fjerning av hinnen som kler innsiden av leddet kan gi bedre bevegelighet. Avstivning av ledd kan vurderes for eksempel i håndledd og fingerledd.

Ofte er det nødvendig med tilrettelegging på arbeidsplassen for å kunne fortsette i arbeid. I noen tilfeller kan det også bli nødvendig med omskolering. Ombygging av hjemmet kan i visse tilfeller bli nødvendig.

Regelmessig fysikalsk behandling, samarbeid med ergoterapeut, og opphold på kurbad og rehabiliteringsinstitusjoner er av betydning. Behandlingsreiser til utlandet kan være til god hjelp, siden varme og sol ofte gir lindring av smerter og bedre bevegelighet.

Mange vil ha glede og nytte av å melde seg inn i en pasientorganisasjon.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Sykdommen varierer i alvorlighetsgrad, fra alvorlig funksjonshemming til mindre alvorlig sykdom der det er mulig å leve omtrent som før.

Ca 10% får alvorlig sykdom som ender med at man blir fullstendig invalid.

Dødeligheten er økt i forhold til den friske delen av befolkningen. Det skyldes økt fare for å få infeksjoner, nyreskade eller omfattende årebetennelse. De mange komplikasjoner som behandlingen har øker også dødeligheten.

Leddgikt er en tilstand man må lære seg å leve med. Den vil i perioder kunne begrense mange sider ved livsutfoldelsen. I perioder med harde sykdomsangrep vil det bli nødvendig med innleggelse, mens det i andre perioder er nok å gå til kontroller hos allmennlege.