Søk
Språk
Diagnose: Leddgiktsmerter i ett ledd
Leddsmerter (Artralgi) betyr smerte lokalisert til ett ledd og kan være ledsaget av hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller redusert bevegelighet i det samme leddet.
Et ledd består av ben og brusk og en omgivende leddkapsel. Inne i leddet finnes leddvæske. Rundet leddene er det leddbånd, sener og muskler. Alle disse strukturene kan ved sykdom føre til smerter.
Ved smerte og samtidig hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller bevegelsesinnskrenking foreligger en betennelse i selve leddet med. Dette kan være starten på en giktsykdom, det kan være en bakterieinfeksjon som har utløst betennelsen eller årsaken kan være en akutt skade.
Ved klassisk urinsyregikt (podagra) vil sykehistorie og inspeksjon av stortåens grunnledd som regel være nok til å avgjøre diagnosen. Leddsmerter er en vanlig årsak til legebesøk.
Vanligste årsakene kan være
Urinsyregikt (podagra)
Gjentatte leddbetennelser. Opptrer hyppigst hos middelaldrende menn. Det er gjerne lange perioder uten plager mellom anfallene. Leddbetennelsen er oftest lokalisert til stortåens grunnledd, men kan forekomme i andre ledd, og som betennelse i slimpose (bursitt). Anfallet utvikler seg til et maksimum etter noen timer, belastning av leddet er nesten umulig, og selv den minste berøring er smertefull. Det aktuelle leddet er hovent, rødt, eventuelt kan huden skalle av dager/uker etter anfallet
Leddbetennelse etter annen sykdom (reaktiv artritt)
Ofte er det i kneleddet. Kan komme etter infeksjon i urinveier eller i tarmen, eller hos personer med kronisk betennelsessykdom i tarmen (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt).
Gir hevelse, rødhet, økt temperatur lokalt, smerte og nedsatt bevegelighet i det angrepne leddet
Leddgikt (revmatoid artritt)
Rammer 1-2% av befolkningen, hyppigst blant kvinner. Forekommer oftest i mange ledd, men kan også være i bare ett ledd.
Kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom som særlig angriper små ledd i hender og føtter.
Starter oftest snikende i leddene i fingre og tær, kan med tiden også angripe større ledd, er som regel symmetrisk, kan også debutere som monoartritt, spesielt hos barn.
Skader
Smerte og hevelse kan skyldes blødning i leddet eller en forbigående betennelsesreaksjon.
Slitasjegikt (artrose)
Oftest i kne, ankel eller hofte. Oppstår som regel hos eldre. Smertene er som regel verst idet du begynner å bevege deg (startvansker). Bevegeligheten i leddet er vanligvis redusert. Lokal hevelse eller varmeøkning er sjelden.
Sjeldnere årsaker
Bakteriebetennelse i ledd (bakteriell artritt)
Oftest er en slik betennelse lokalisert til kneleddet. Risikofaktorer for slik betennelse er å stikke en nål inn i leddet (leddpunksjon), kunstig ledd (protese) innsatt i hofteledd eller kneledd, hudinfeksjon, leddkirurgi, leddgikt, høy alder (> 80 år) og diabetes mellitus.
Bakteriebetennelse i ben (osteomyelitt)
Kan noen ganger gi hevelse i et ledd. Er ikke uvanlig hos barn, hos voksne kan det forekomme ved beinbrudd eller operasjon på bein. Gir feber, frysninger, smerter og ømhet i involverte bein.
Betennelse i brusk og ben (osteokondritt)
En beinbit kan løsne fra leddflaten og danner et fritt legeme i leddhulen som kan kile seg fast. Pasientene er vanligvis mellom 15 og 20 år. Typisk har det vært en eller flere tidligere skader mot leddet - ofte kneleddet. Du kan oppleve låsning av leddet, knesmerter, sviktfølelse, hevelse.
Calve-Legg-Perthes sykdom
Ikke helt uvanlig hos gutter i alderen 4-10 år. Hoftekulen smuldrer opp, blir deformert og kan gi slitasjeproblemer senere i livet. Rask behandling med avlastning er nødvendig for å begrense skadene i hofteleddet.
Blødersykdom (hemofili)
Disse personene har uttalt blødningstendens, bl.a. i ledd, muskler, urinveier. Det kan gi hevelse i et ledd på grunn av blodansamling og betennelsesreaksjon.
Hva kan du gjøre selv?
Du bør avlaste leddene for å unngå at tilstanden forverrer seg.
Når bør du søke lege?
Akutt betennelse i et ledd gir grunn til å søke lege
Hva gjør legen?
Sykehistorien - Spørsmål legen kan stille deg:
Hvor lenge har tilstanden vart?
Hvordan startet tilstanden?
Kom det etter en skade?
Ved skade: Hvor rask kom hevelsen i leddet? Har leddet låst seg? (Klarer ikke å strekke ut leddet)
Ikke etter en skade: Har du hatt liknende plager tidligere? I samme leddet? I andre ledd? Har leddet vært utsatt for større belastninger nylig? Har du hatt en infeksjonssykdom andre steder i kroppen nylig? Har du annen sykdom?
Andre undersøkelser
Ved betennelse i leddene vil det være aktuelt å utrede tilstanden med diverse blodprøver.
Røntgen er ofte ønskelig.
Legeundersøkelsen
Legen vil undersøke det aktuelle leddet ved å se etter feilstilling, hevelse, rødhet; kjenne på leddet og teste bevegeligheten.
Ved mistanke om underliggende sykdom vil en mer omfattende undersøkelse være aktuell
Andre undersøkelser
Ved betennelse i leddet vil det være aktuelt å utrede tilstanden med diverse blodprøver.
I noen tilfeller er det ønskelig å få tappet ut litt leddvæske for å undersøke denne på blod, krystaller, betennelsesceller, bakterier. Røntgen, MR, artroskopi er noen ganger påkrevd
Henvisning til spesialist eller sykehus
Dersom tilstanden ikke kan avklares av allmennlegen henvises man til spesialist eller sykehus.
Ved mistanke om skade av korsbånd eller menisker med behov for spesialistbehandling (operasjon) må du vurderes av ortoped, men slike tilstander trenger sjelden akutt henvisning. Det samme gjelder osteokondritt.
Der er aktuelt med sykehusinnleggelse ved sannsynlig reaktiv artritt for å finne utløsende årsak og for å vurdere grad av leddbetennelse og oppstart av leddbeskyttende behandling.
Innleggelse
Ved holdepunkter for bakterieinfeksjon i leddet vil du bli innlagt sykehus med en gang.