Uspesifikt polyartritt er en leddgikt-lignende tilstand hvor de diagnostiske kravene til leddgikt ikke er tilfredsstillende. Noen pasienter med uspesifikk polyartritt som ikke kan klassifiseres som spesifikk diagnose, vil senere utvikle leddgikt.
Smerte lokalisert til flere ledd kan være ledsaget av hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller redusert bevegelighet i det samme leddet. Smerte lokalisert i to til fire ledd kalles oligoartritt, i fem eller flere kalles det polyartritt.
Alle ledd består av ben og brusk og en omgivende leddkapsel. Inne i leddet finnes leddvæske. Rundt leddene er det leddbånd, sener og muskler. Alle disse strukturene kan ved sykdom føre til smerter Leddsmerter er en vanlig årsak til legebesøk.
Ved smerte og samtidig hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller bevegelsesinnskrenking foreligger en betennelse i selve leddet. Dette kan være starten på en giktsykdom, eller det kan være en bakterieinfeksjon som har utløst betennelsen.
Ved klassisk urinsyregikt (podagra) vil sykehistorie og inspeksjon av stortåens grunnledd som regel være nok til å avgjøre diagnosen
Rammer 1-2% av befolkningen, hyppigst blant kvinner. Opptrer som regel i mange ledd. Kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom som særlig angriper små ledd i hender og føtter. Starter oftest snikende i leddene i fingre og tær, kan med tiden også angripe større ledd, er som regel symmetrisk
I 80% av tilfellene forutgås leddbetennelsen av psoriasis. Tilstanden er hyppigere blant dem med uttalt psoriasis. Det er ofte en asymmetrisk betennelse i flere ledd.
Ofte er det i kneleddet, men flere ledd kan angripes samtidig. Kan komme etter infeksjon i urinveier eller i tarmen, eller hos personer med kronisk betennelsessykdom i tarmen (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt).
Gir hevelse, rødhet, økt temperatur lokalt, smerte og nedsatt bevegelighet i det angrepne leddet.
Gjentatte leddbetennelser. Opptrer hyppigst hos middelaldrende menn. Det er gjerne lange perioder uten plager mellom anfallene. Leddbetennelsen er oftest lokalisert til stortåens grunnledd, men kan forekomme i andre ledd, og som betennelse i slimpose (bursitt). Anfallet utvikler seg til et maksimum etter noen timer, belastning av leddet er nesten umulig, og selv den minste berøring er smertefull. Det aktuelle leddet er hovent, rødt, eventuelt kan huden skalle av dager/uker etter anfallet.
Hyppigst hos kvinner. Er egentlig ingen leddsykdom, men uklare muskelsmerter kan også oppleves som leddsmerter.
Er en revmatisk tilstand som kjennetegnes av smerter og morgenstivhet i minst to av tre muskelgrupper i skuldrene, nakken eller hoftepartiet. Det er tegn på generell sykdom (ca. 30-50%) med trøtthet, slapphet, hodepine, feber. De fleste har forhøyet blodsenkning, men tilstanden forekommer også ved normal senkning. Det oppnås bedring i løpet av timer hvis det gis kortison.
Oftest er en slik betennelse lokalisert til kneleddet, men den kan komme i flere ledd. Risikofaktorer for slik betennelse er å stikke en nål inn i leddet (leddpunksjon), kunstig ledd (protese) innsatt i hofteledd eller kneledd, hudinfeksjon, leddkirurgi, leddgikt, høy alder (> 80 år) og diabetes mellitus.
Forekommer hyppigst blant yngre og middelaldrende kvinner, er en autoimmun sykdom. Sykdommen kan gi symptomer fra mange organsystemer. Symptomene er ofte uspesifikke og vekslende som smerter i muskler og ledd, utslett i ansiktet, psykiatriske symptomer. Anemi, forhøyet SR og leukopeni er vanlig ved aktiv sykdom, positiv ANA-test
Er en sykdom som kan angripe mange organsystemer. Den kan forløpe akutt eller kronisk, debuterer gjerne i 30-40 års alder. Tilstanden kan presentere seg med slapphet, feber, uforklarlig langvarig hoste, tungpusthet - eller tilstanden blir tilfeldig oppdaget. Hos 90% er lungene angrepet. Kan også angripe hud, øyne, ledd, nerver, lever, nyre eller hjerte.
Er en sjelden revmatisk muskelsykdom hvor halvparten av pasientene har muskelsmerter. Sykdommen kan start i alle aldre, men hyppigst i aldersgruppene 10-15 år og 50-60 år. Sykdommen betegnes dermatomyositt når det samtidig forekommer spesifikke hudutslett som blålilla misfarging av øyelokk, ofte med hevelse rundt øynene, eller et rødaktig utslett på kinn, neserygg eller fingrenes strekkeside. Sykdommen debuterer oftest med økende muskelsvakhet, hovedsakelig i hoftebue og skulderbue.
Kan gi leddbetennelser som gjerne flytter på seg, utslett og et mangfold av symptomer og tegn fra andre organer både i det akutte og kroniske stadiet.
Vedvarende betennelse i ett eller flere ledd i mer enn 6 uker, som debuterer før fylte 16 år og der andre årsaker er utelukket. Symptomene kan utvikles langsomt. Allmennsymptomer som slapphet, feber og utslett forekommer. Morgenstivhet og halting er vanlig, smerte er ofte mindre uttalt. Øyebetennelse er i mange tilfeller den mest sjenerende plagen.
Du bør avlaste leddene for å unngå at tilstanden forverrer seg.
Akutt betennelse i et ledd gir grunn til å søke lege
Sykehistorien - Spørsmål legen kan stille deg:
Legen vil vanligvis gjøre en generell kroppsundersøkelse og legge særlig vekt på undersøkelsen av de leddene du har smerter i - se etter hevelse, rødhet, lokal varmeøkning, nedsatt bevegelighet.
Legen vil se etter utslett.
Dersom tilstanden ikke kan avklares av allmennlegen henvises man til spesialist eller sykehus. Der er aktuelt med sykehusinnleggelse ved sannsynlig reaktiv artritt for å finne utløsende årsak og for å vurdere grad av leddbetennelse og oppstart av leddbeskyttende behandling.