Diagnose: Parkinsons sykdom

I starten er symptomene diffuse. De opptrer ofte først i den ene halvdelen av kroppen, for deretter å spre seg til den andre delen. Sykdomsforløpet starter ofte med skjelving, og etter hvert følger stivhet i kroppen eller dårlig balanse. Alle bevegelser vil også med tiden bli langsommere, og det vil være tungt å starte bevegelser. Skjelvingen er som nevnt særlig fremtredende i hvile, og forverres ved psykiske belastninger. Gangen hos en person som lider av Parkinsons sykdom, blir etter hvert subbende og trippende, og man er ustødig. Det er også typisk for denne tilstanden å bevege armene lite når man går. Stemmen vil kunne bli svakere, talen mer monoton og ansiktet kan være uttrykksløst. Psykiske symptomer som glemsomhet, passivitet og depresjon er vanlige, og mange opplever også søvnproblemer. Andre symptomer som kan utvikles, er smerter i store ledd, sikling, fet og skjellende hud, forstoppelse, besvær med urintømming og plagsom svette.

1% av befolkningen i aldersgruppen 60-70 år utvikler denne sykdommen. Forekomsten er hyppigst hos personer over 70 år, men sykdommen kan i sjeldne tilfeller ses helt ned i 20 års alder. Det er ingen vesentlig forskjell i fordelingen mellom kjønnene.

Hva er årsaken til Parkinsons sykdom?

Diagnosen stilles på bakgrunn av de karakteristiske symptomene. I de tidlige stadier av sykdommen kan diagnosen være vanskelig, men etter hvert som den utvikler seg, kan diagnosen stilles sikkert. Dette gjøres ved en undersøkelse der legen observerer de typiske symptomer og funn. Ingen laboratorieprøver eller andre undersøkelser er nødvendige når diagnosen skal stilles.

Hensikten med behandlingen er å bremse sykdomsutviklingen og lindre symptomene. Det finnes ingen kjent behandling som kan helbrede tilstanden, men en type medisiner (Mao-B-hemmere) er vist å kunne forsinke sykdomsutviklingen. Det er viktig at du forsøker å holde deg i fysisk aktivitet, da dette hjelper mot plagene. Fysikalsk behandling er gratis og anbefales til alle pasienter med denne lidelsen.

Behandling med medisiner kan hjelpe i noen år. Det er vanlig å starte med medisin som forsinker sykdomsutviklingen så snart diagnosen er stilt. Deretter venter man til sykdommen er så plagsom at det går utover funksjon og livskvalitet før man starter med symptomdempende behandling. Medikamentene som benyttes, virker ved å øke signalstoffet dopamin i hjernen. Det finnes flere typer medisiner med noe forskjellig virkning, og ulike bivirkninger. Hvilken medisin som skal velges i det enkelte tilfellet, og styring av videre behandling, er en oppgave for spesialister i nevrologi.

Kirurgi kan i enkelte tilfeller være aktuelt ved særlig uttalte og invalidiserende plager når behandling med medisiner ikke lenger gir den tilsiktede effekt.

Sykdommen debuterer oftest etter fylte 60 år, og forverring skjer vanligvis i løpet av få år. Men forløpet varierer, og kan hos noen være langsommere. Svingninger i funksjonsnivå er spesielt vanlig etter noen år med tablettbehandling. Det er også vanlig med såkalte on-off-fenomener. Det vil si at symptomene varierer brått fra god og bevegelig ("on"), til stiv og parkinsonistisk ("off").

Ved overdosering av medikamenter som brukes i behandlingen, kan pasienten oppleve ufrivillige bevegelser. Noen kan også få psykiske bivirkninger på grunn av den medikamentelle behandlingen, eller som en følge av selve sykdommen.

Over tid utvikler mange demens. I følge en studie var forekomst av demens hos pasienter over 70 år 40% hos menn og 25% hos kvinner 5 år etter at Parkinson-diagnosen var stilt. Etter 10 år var forekomst av demens 62% hos menn og 45% hos kvinner.

I de første årene med sykdommen er forløpet individuelt svært varierende, men mange vil kunne leve med liten innvirkning på aktivitet og livsførsel. I denne perioden vil også den medisinske behandlingen ha god effekt på symptomene. Etter hvert vil de fleste måtte lære seg å leve med en viss grad av uførhet selv om mange kan være selvhjulpne lenge. Hos de fleste fører sykdommen etter en tid til større eller mindre grad av uførhet og behov for hjelp.