Diagnose: Sjøgrens syndrom

Primært Sjøgrens syndrom er en kronisk betennelse som rammer kroppens kjertler, særlig tårekjertlene og spyttkjertlene. Dette fører til tørre øyne og tørre slimhinner, noe som er de dominerende symptomene.

Men så godt som alle organ i kroppen kan rammes av sykdommen og gi et mangfold av symptomer og tegn.

Sekundært Sjøgrens syndrom er et syndrom som finnes hos omtrent en tredel av pasientene med revmatiske sykdommer som leddgikt. Også her rammer tørrheten særlig øyne og munn.

• Basert på Norsk Helse Informatikk sin nettside om sykdommer

Over 90% av dem som har primært Sjøgrens syndrom, er kvinner. Forekomsten har to alderstopper: I ung alder fra 15-35 år og etter 55-årsalderen. Diagnosen stilles vanligvis i 30-50 årsalderen. Tall for hvor vanlig sykdommen er, er usikre, men trolig forekommer Sjøgrens syndrom omtrent halvparten så hyppig som leddgikt, det vil si hos 0,5% av befolkningen.

Hvilke symptomer gir Sjøgrens syndrom?

Hovedplagene er tørr munn og tørre øyne. Tørrheten i øynene kan føles som sand i øynene, du blir trett i øynene, det svir og er vondt å blunke. Øynene blir lett røde og tåler ikke røyk eller trekk. Du blir også lettere sliten av kortere perioder med lesing.

Nedsatt produksjon av spytt gjør det vanskeligere å holde tennene rene, noe som øker risikoen for tannråte. Du kan også oppleve problemer med å få i deg visse typer tørr mat.

Tørr skjede er vanlig og plagsomt hos kvinner med Sjøgrens syndrom. Mange pasienter har i tillegg uklare plager som leddsmerter, muskelsmerter og tretthet. Tørr hud, rødlige utslett og treg avføring kan sjenere noen. Gjentatte luftveisinfeksjoner er ikke uvanlig på grunn av nedsatt produksjon av væske til å smøre luftveiene.

Plagene kommer i perioder, og det kan ta mange år før sykdomsbildet er så typisk at diagnosen blir stilt.

Hva forårsaker tilstanden?

Det er ikke kjent hva som utløser Sjøgrens syndrom. Syndromet opptrer som regel sammen med annen revmatisk sykdom og er blant de sykdommer som kalles autoimmune. Det vil si at kroppen danner antistoffer mot strukturer i egen kropp, og slik starter en betennelse. Forskerne antar at miljøfaktorer utløser betennelse hos individer som har en arvelig disposisjon for sykdommen.

Tilstanden er nær beslektet med systemisk lupus erytematosus (SLE). Det antydes at mange eldre kvinner som får diagnosen SLE, sannsynligvis har primært Sjøgrens syndrom.

25% av personer med revmatoid artritt (leddgikt) har også sekundært Sjøgrens syndrom.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Diagnosen er vanskelig å stille fordi plagene og funnene er diffuse og fordi hovedsymptomene tørr munn og tørre øyne også er tilstede ved mange andre tilstander. Det er betydelig overlapp mellom Sjøgrens syndrom og SLE når det gjelder symptomer og funn.

For å få diagnosen Sjøgrens syndrom, må du oppfylle fire av seks kriterier:

• Tørre øyne
• Tørr munn
• Nedsatt tåreproduksjon som kan påvises ved test (Schirmers test)
• Vevsprøve fra spyttkjertel viser typiske forandringer
• Spyttkjertelen fungerer unormalt
• Antistoffer som kan angripe kroppens eget vev, påvises i blodprøve

Blodprøver kan vise høy senkning og forhøyet nivå av antistoffer. Men nesten halvparten med Sjøgrens syndrom har normale verdier. Blodprosent og CRP er normale hos nesten halvparten.

Spesifikke tester ved Sjøgrens syndrom er test av tåreproduksjonen med en papirstrimmel og vevsprøve fra lepper som viser typiske forandringer.

Hvordan behandles tilstanden?

• Hyppig drypping av øynene med kunstig tårevæske motvirker tørre øyne. Kunstig tårevæske fås kjøpt reseptfritt
• Munntørrhet lindres ved inntak av væske eller bruk av tyggegummi, syrlige drops eller liknende. Produktene bør være uten sukker.
• Fluor-tyggegummi, fluor-tabletter, eller fluor-munnskyllevæske må brukes i tillegg til fluortannkrem for å forebygge hull i tennene. Hyppige tannlegebesøk for kontroll av eventuell tannråte er viktig
• Det finnes krem/glidemiddel for tørr hud og tørr skjede
• Ved treg mage kan milde avføringsmidler brukes

Behandling med medisiner startes og styres av spesialist i revmatiske sykdommer. Smertestillende som paracetamol og NSAIDs brukes mest, men ikke alle tåler NSAIDs. Ved alvorligere sykdom brukes kortisonpreparater, antimalariamidler og cellegift. Disse medikamentene demper betennelsen, og noen av dem gir også smertelindring. Ulempen er at slike medikamenter ofte gir bivirkninger, så det er viktig at du følges opp med jevnlige kontroller.
Luftfukter i huset kan muligens lindre tørrheten noe.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Sjøgrens syndrom er i de fleste tilfeller en fredelig tilstand som ikke gir særlig alvorlige plager eller komplikasjoner. Dog er risikoen for lymfekreft økt.