Diagnose: Tretthetsyndrom og uvelhet

Tretthet og uvelhet er en opplevelse av nedsatt yteevne. Langvarig tretthet er en opplevelse av vedvarende tretthet i minst en måned, mens kronisk tretthet er en opplevelse av vedvarende eller tilbakevendende tretthet i minst 6 måneder.

Mange søker hjelp hos lege på grunn av tretthetsplager. I noen tilfeller er trettheten hovedårsaken til at man søker hjelp, men den kan også være en av flere plager. Grunnen til at man oppsøker lege, kan også være frykt for en underliggende kroppslig sykdom.

Hva forårsaker tretthet?

Det er flere ting som kan gjøre at man føler seg trett og slapp. Hvis hverdagen er travel eller belastende på annen måte, er det helt naturlig å føle seg trett og sliten. Den vanligste grunnen er imidlertid at følelsen av å være sliten, kommer som en reaksjon på stress og belastninger i hverdagen.

Andre grunner kan være:

  • Infeksjoner av ulike slag
  • Bivirkninger av enkelte medisiner
  • Lavt stoffskifte og sukkersyke
  • Nyresvikt, hjertesvikt og kreftsykdommer
  • Om man er blodfattig
  • Revmatiske sykdommer
  • Søvnproblemer på grunn av snorking eller sjeldne nevrologiske sykdommer
  • Dårlig fysisk form
  • Feilernæring

Generelt kan man si at praktisk talt alle slags sykdommer kan gi tretthet som symptom, det er ikke typisk for en enkelt tilstand.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

En lang rekke plager kan gi opphav til slapphetsfølelse. Ofte er det åpenbart at årsaken er følger av stress, kav og mas - og det vil være unødvendig å gjøre en omfattende utredning. I andre tilfeller kan det være usikkerhet om årsaken. Mange ulike undersøkelser kan da være aktuelle, gjerne avhengig av hva legen mener kan være årsaken til tilstanden.

Legen vil ofte undersøke lymfeknuter, lever og milt med tanke på infeksjoner eller kreftsykdommer. Også blodprøver kan avsløre en rekke mulige årsaker til at en føler seg slapp. I tillegg kan det også være nyttig å ta en urinprøve.

Ved mistanke om at hjertesykdom kan være årsak til tretthetsfølelsen, kan det være aktuelt å ta et EKG. Føler legen det er behov for å utelukke bestemte sykdommer, kan ulike former for bildediagnostikk være aktuelt, f.eks. røntgen av lungene.